Natt til i gÃ¥r hadde jeg en (faktisk) helt utrolig drøm. Jeg ble mamma til verdens nydeligste jentebaby!!! Alt var sÃ¥ levende, jeg drømmer vanligvis ikke i detaljerte farger – men jeg husker nøyaktig hvilken farge hun hadde pÃ¥ øynene sine. De var blÃ¥ med litt grønt i, akkurat som faren sin. Hun hadde smilet hans ogsÃ¥. Herreguuuud, for en nydelig unge hun var! Ikke bare utseendet, men lynnet ogsÃ¥. Den lille, gode babyen min gjorde ingenting annet enn Ã¥ ligge ved siden av meg i sofaen og smile verdens vakreste smil, med en helt sinnsykt varm utstrÃ¥ling.

Eneste “problemet” var at jeg ble nødt til Ã¥ ringe til jobben og si at jeg nok ikke kom til Ã¥ rekke 8-vakta, da jeg plutselig hadde en liten baby i henda. Og sÃ¥ mÃ¥tte jeg jo selvfølgelig sende en SMS for Ã¥ informere om at hans datter var ankommet og at hun var som snytt ut av nesa pÃ¥ ham. Ja, og sÃ¥ var det det at hun var født hjemme, uten jordmor tilstede – sÃ¥ tanken slo meg at hun antagelig burde vært pÃ¥ sykehuset en tur bare for Ã¥ sjekke at alt var som det skulle være.

Hmm… og sÃ¥ ville hun ikke ha pupp heller, men det gikk helt fint om jeg pumpet og tok det pÃ¥ flaske. Her et sted omkring dukka eks-venninna mi opp, og vi ble venner igjen og hun (som 4barnsmor) hjalp meg med ting jeg ikke visste at jeg ikke visste engang. Savna henne litt nÃ¥r jeg vÃ¥kna…

Men det merkeligste av ALT, var at jeg fikk se jenta mi som voksen… Og hun hadde beholdt det gode, varme smilet sitt – en sÃ¥nn person man bare blir dratt inn i atmosfæren til fordi hun er sÃ¥ god og sÃ¥ varm og sÃ¥ sterk samtidig.

Jeg fryser pÃ¥ ryggen nÃ¥r jeg skriver dette nÃ¥… Har en følelse av at dette betyr noe. Men hva?